1921
	1937
	65 års jubileum 1984. Bildet tatt på Gamlebyen Skole

Historien om Oslo Janitsjarkorps



Innledning

Historien om Oslo Janitsjarkorps har med årene blitt historien om flere korps. Blant andre har Gamlebyens Ungdomskorps, Hovin Ungdomskorps og Bryn Janitsjar bidratt til historien, men opprinnelig ble korpset satt sammen for å redde Kristiania fra en dyster skjebne i 1918:

Først en grafisk fremstilling.
1918

Samling av tidligere guttekorpsmusikere


1919

Kristiania Ungdomskorps


1925

Oslo Ungdoms Musikkorps

1946

Gamlebyen Ungdomskorps

1956

Hovin

Guttekorps

(Musikkorps)
1965

Fusjon under navnet



Oslo Janitsjarkorps



Nytt navn: Hovin Ungdomskorps
1975

Bryn Ungdomskorps

Bryn Janitsjar


1984

Fusjon under navnet Bryn Janitsjarkorps


1993

Fusjon under navnet



Oslo Janitsjarkorps


1999

Oslo Janitsjarkorps

80 år!






"Intet Musikkorps i Barnetoget 17. mai"

William Farre hadde i årene 1901 til 1914, grunnlagt de første av byens guttemusikkorps i området rundt Tøyen, Grønland, Kampen og Gamlebyen (Gamlebyen het for øvrig Oslo frem til selve byen tok navnet i 1925). Disse ble raskt et populært innslag i byens musikkliv som inntil da hadde vært dominert av profesjonelle, voksne, musikere i orkestre og militære/etatskorps. Svært mange av guttene forsatte sin karriere i slike orkestre etter at de hadde fullført grunnskolen. Problemene kom med utbruddet av 1. verdenskrig. Til tross for at Norge var et nøytralt land, ble mangel på bl.a. musikkinstrumenter påtagelig. Metall trengtes til Europas krigsmaskineri, og det var ikke mulig å skaffe instrumenter til nybegynnere! Under barnetoget i 1917, var det åpenbart for de som hadde fulgt utviklingen, at guttekorpsene ikke ville være spilledyktige i mer enn et par år til. Det er da historien om Fanejunker Semb og hans redningsaksjon for musikk i barnetoget begynner, noe som skulle resultere i stiftelsen av:

Kristiania Ungdoms Musikkorps/Oslo Ungdoms Musikkorps

Kristiania Ungdoms Musikkorps ble formelt stiftet i september 1919. Korpset skiftet navn til Oslo Ungdoms Musikkorps i 1925 da hovedstaden ble omdøpt til Oslo. Korpset besto i begynnelsen av noen "halvvoksne gutter" (14-15 år) som tidligere hadde spilt i skolekorpsene som William Farre fikk opprettet i Kristiania fra 1901 til 1914. I et nummer av "Opptakten" (OUMKs avis) fra 4. desember 1942 skriver redaktøren Anker Marinsen (formann i OUMK 1920-23 og 1925-27, senere landsstyremedlem i NMF og innehaver av "Sølvtrompeten" om opptakten til OUMK:



"I årene 1917 og 1918 begynte det å spøke alvorlig for hovedstadens populære guttemusikk-korpser. De guttemusikere som gikk ut av 7de klasse, forlot samtidig skolekorpsene og da det i disse vanskelige krigsår var helt umulig å skaffe nybegynnere instrumenter, så skrumpet guttekorpsenes antall uhyggelig raskt inn. Den 17. mai 1919 vår så å si ethvert spor av byens stolte guttemusikk utslettet. Enkelte skoler hadde riktignok trommet sammen en del "gamlegutter", men det var tydelig og se at guttekorpsene gjorde det siste sprell denne 17. mai.

Blant de "mixede" korps i barnetoget samme år kunne man ikke undgå å legge merke til et godt sammenspilt korps på om lag 40 halvvoksen gutter, under anførsel av den gammel uniformert divisjonsmusiker, fanejunker Semb, Han hadde tidligere vært musikklærer ved Kampen skole, og da han skjønte hvor det bar hen med guttekorpsene, samlet han restene av de oppløste korps og dannet et felles korps av tidligere guttemusikere, vesentlig fra Kampens skole, men også fra Tøiens, Grønlands, Oslo`s (nå Gamlebyen`s) og Vålerenga skoler.

Allerede I 1918 representerte korpset hovedstaden ved landsstevnet på Stabekk. I 1919 dannet vårt korps så og i "broen mellom hovedstadens gamle og nye guttemusikk", idet vi var det eneste korps av gutter og ungdom som deltok i barnetoget 17. mai. I juli månded samme år var korpset - sammen med Bærumskorpsene – på turne i Sverige. Da korpset gjentok øvelsen etter fereien ble Kristiania Ungdomskorps stiftet den 1. september 1919.

Den første generalforsamlingen gikk av stabelen på Kampen skole. Som alltid ellers hvor en flokk 14-15 åringer skal danne forening og holde generalforsamling så ble det også her en ganske livlig aften, med meget prat og med får "saklige innlegg". Det var ikke meget som skulde behandles på denne generalforsamling; hovedsaken var å få et navn på korpset, og dernest å få valgt et styre, som så vilde få i oppdrag å lage lover for korpset. Navnet var snart funnet, del ble Kristiania Ungdsomskorps – hovedstadens første – og hva valgene angikk så ble det de " største" gutta som ble korpsets tillitsmen.



Heldigvis fikk korpset i den første tid låne en del av de største og mest korsbare instrumenter av Kampens skole, da disse lå ubenyttet grunnet at guttekorpset var oppløst. Ved juletider spilte korpset på Svenska Føreninges julfest i Calmeyergatens misjonshus, og så vidt erindres var dette den eneste offentlige opptreden dette år etter at korpset ble stiftet.





Korpsdrift i 1920-åra

Korpset den gang ble styrt på samme måte som nå, ved hjelp av et styre som ble valgt på årlige generalforsamlinger. Korpset hadde i 1920, det første ordinære driftsår, en inntekt på hele 3000 kr, som ble brukt på innkjøp av instrumenter og en tur til landsstevnet i Tønsberg. I det hele tatt ble landsstevnene meget populære også for ungdomskorps som OUMK, og i de følgende år deltok korpset på stevner i Horten, Arendal og Bergen.

Når det gjelder økonomien ellers. Var de viktigste inntektene medlemskontingent, inngangspenger på konserter som korpset holdt og basarer. I januar 1926 ble det også dannet en dameklubb bestående av musikantenes mødre. Dameklubben hadde som formål å støtte OUMK økonomisk. Klubben virket fram til krigen. Fra kommunen var et i begynnelsen ikke mye støtte å får for et ungdomskorps. Mens skolekorps fikk en årlig bevilgning fra Oslo Kommune på 750 kr. Fram til 1940, fikk amatørkorpsene og ungdomskorpsene dette først i 1953. Bevilgningen var da på 1000 kr. pr. år. Til sammenligning var dirigentlønnen 3 kr. per. Time i 1923. Lønna hadde økt til 7 kr. pr. time i 1949.

Repertoaret var vesentlig forskjellig fra de avanserte arrangementene som spilles i dag. Det meste av musikken korpset spilte var norsk. Mye av programmet bestod av såkalte "Farre-kartonger" enkle arrangementer trykket på karakteristisk gul papp. Mye av repertoaret besto av marsjer, og fra programmet til stevnene kan vi finne "Sønner av Norge", "Guttene kommer", "Gammel jegermarsj", Gymnastikkmarsj", " Jeg vil verge mitt land",

"Norske gutter", "Inntrøndermasj" og "Alte kamaraden". Utenom marsjene var det ofte korte stykker, som "Lette skritt" av Smetana", "Jernbanegalopp" av Oscar Borg og "I ensomme stunde" av Ole Bull. Flere av dirigentene og medlemmene i OUMK opp gjennom tidene har selv komponert og arranger mindre stykker, bl. a. Fanejunker Semb, Adler Clasèn og Bjarne Hansen . Det fantes imidlertid også mer kompliserte arrangementer av klassisk musikk fra utenlandske forlag tilgjengelig, og flere av disse ligger fremdeles i OJKs notearkiv.

At arrangementene var lette, betydde ikke at musikerne hadde så mye dårligere kvalitet en dages korpsmusikere. De hadde rett og slett ikke tilgang på så gode instrumenter og så bra arrangementer som finnes i 1999. allerede i 1920 forlot to av musikerne i OUMK korpset for å bli profesjonelle militærmusikere. Anders Fosby ble opptatt i 2. divisjons musikkorps og Bjarne Ormestad ble opptatt i Marinemusikken. Også andre medlemmer forlot OUMK for å bli opptatt i profesjonelle orkestre, vi kan nevne Josef Bareng. Fritz Maltun og Leif Nagel.
Bildet fra 1921.



Problemer og samarbeid

Medlemstallet de første årene var rundt 25. I 1925 skjedde det imidlertid en endring (fra "Opptakten" 19 februar 1943):

Flere av korpsets krefter slutter efter hvert, men av korpsets fra før så knappe besetning hadde vi ikke råd til miste enenestemann. Og det hele syntes derfor å ende med katastrofe. Vi skjønte at det måtte komme nye krefter til for å redde korpset, og der ble holdt møter og diskutert. Man kom da under vær med at lærer Joh. Myhre ved Vålerengens skole aktet å stifte et nytt ungdomskorps og vi tråtte i underhandlinger med ham og hans gutter. Dette resulterte i at vi blev enige om å gå sammen og fortsette som O.U.M.K. Dette hadde igjen til følge at vi måtte "ofte" vår instruktør "Ragvn. Nilsson , men for korpsets skyld måtte det skje.

Den 16 september holdtes siste øvelse på Kampens skole under Nilsson ledelse. På medlemsmøte den 19 september stemte samtlige frammøte medlemmer – to tredjedeler- for den nye ordning, og den 2. oktober begynte øvelsene på Vålerengen skole med lærer Myhre som instruktør.

Ved denne rekonstruksjonen var medlemstallet steget fra 20 til 38 medlemmer, men da de fleste nye medlemmer var ganske unge – nettop sluttet folkeskolen – gikk arbeidet litt tungt til å begynne med.

Men glede over at korpset ennu en gang var reddet fra undergang hjalp på humøret – og det gikk fremover".





Jubileet i 1929

I 1929 feiret korpset sitt 10 års jubileum. Det ble arrangert en lysstur til Tønsberg med D/S "Jarlsberg" 16 juni. Jubileumskonsert ble holdt på St. Hans haugen 13. september. Gjester var Vålerengens Guttekorps, Oslo Damekor, Sagen Ungdomskorps og den populære visesangeren "Lyktemannen". Til tross for at det regnet ble tilskuerantallet oppgitt til 1400. før denne konserten, den 31. august ble det imidlertid holdt en meget vellykket fest på restaurant Humlen. Fra dette arrangementet har vi følgende sitat fra en av deltagerne , William Farre;

"Et liv uten fest vilde ikke være noget liv, og en fest uten liv, vilde ikke bli nogen fest. Når der spørres "hvad er liv" så vil en del vitenskapsmenn svare: "Det er konsentrasjon av energi". Når nogen spør mig "hvad er fest" så vil jeg svare: Det er hvad Oslo Ungsoms- musikk- korps avholdt i "Humlen" i anledning sin 10- årige beståen."

Intet adler sjelen, intet edler tanken som musikk. Mer enn en gang har jeg i den store park ute i Brooklyn hørt et praktfullt 80 manns sterkt militærorkester. Måtte O.U.M.K. en dag presentere sig i denne størrelse som Oslo Parkmusikk. En sådan fortid forplikter fremtiden"



Bildet fra 1937

Etter krigen

Nå gikk det ikke slik med OUMK som Farre ønsket. Korpset drev på fram til krigen under instruksjon av Johan Myhre. Under 2. verdenskrig la korpset ned virksomheten som en følge av forbudet mot forsamling, men medlemmene hadde jevnlige møter hver 14. dag på kafè Solo, og startet også et mannskor med Myhre som leder.

Etter krigen forsatte korpset med øvelsene, men medlemstallet var stadig på et lavt nivå. Johan Myhre trakk seg tilbake som dirigent i 1950. Korpset ble deretter dirigert av Ragnar Olsen , Aage Richardsen, Bjarne Lian og Bjarne Hansen. I "Opptakten" fra 1955 kan vi lese:

"Rekrutteringsmuligheter er vel noe av det viktigste om ikke korpset skall avgå ved en stille død p.g.a. alderdom blant medlemmene".

Rekrutteringen bedret seg ikke og for OUMK ble redningen nok en sammenslåing, denne gang med amatørkorpset Gamlebyen Ungdomsmusikkorps.



Gamlebyen Ungdomsmusikkorps

I 1940 var det 47 ungdomskorps med i Norges Musikkorps forbund. Det ble den gang satt et skille mellom ungdomskorps og amatørkors hvor de sistnevnte besto utelukkende av vokse medlemmer. I 1946 kom også amatørkorpsene med i Forbundet, og sammen med ungdomskorpsene utgjorde de over 60 prosent av medlemsmassen. Det ble i denne perioden en kraftig tilvekst av amatør- og ungdomskorps. Et av disse korpsene var Gamlebyen Ungdomsmusikkorps (GUK) som ble stiftet i 1946. Arbeidet med å starte korpset ble satt i gang av Axel m. Pedersen, som hadde vært kasserer i guttemusikken før krigen. Han fikk samlet noen gutter, blant dem var nåværende æresmedlem Arne Jensen, og så kontaktet de tidligere guttemusikanter, vesentlig fra Gamlebyen. Korpset øvde på Gamlebyen skole fra 1946 og fram til 1991.

GUK var som OUMK ikke noe stort korps. Medlemstallet varierte stort sett mellom 20 og 30 medlemmer. Av de mange spilleoppdrag korpset hadde kan det nevnes spill i julegata i Øvre Slottsgate der korpset medvirket fast fra 1957. Dette spillet var på oppdrag av Øvre Slottsgates Vel og kunne omfatte flere kvelder med marsjering i november/ desember måned. Korpsets kjennetegn var i mange år en rekke med paradetrommer først i korpset. Korpset medvirket også i Norsk Rikskringkasting ved en anledning.

Korpset har vært dirigert av Jens Grimstad, Leif Larsen, Trygve Svendsen, Anders Fosby, Leif Flisnes og Bjørn Solberg. Sistnevnte var egentlig medlem i korpset som tok på seg dirigentjobben. Han dirigerte korpset også etter sammenslåingen og i 3-4 år framover.

Det emblemet som Oslo Janitsjarkorps bruker i dag er tatt fra GUK. Emblemet er tegnet av Arne Jensen, i dag æresmedlem, og forestiller Oslo skytshelgen St. Halvard. Fordi figuren også brukes i byvåpenet i Oslo, fikk man for sikkerhets skyld muntlig tillatelse fra daværende formannskapssekretær Beck.

Oslo Janitsjarkorps

I 1964 starte Oslo Ungdoms Musikk-korps og Gamlebyen Ungdomsmusikkorps et musikalsk samarbeide og dette førte til en formell sammenslåing 16. februar 1965 under navnet Oslo Janitsjarkorps. At OUMK og GUK valgte å samarbeide, er vel et tegn på at de hadde problemer med rekrutteringen, slik de fleste korps har det den dag i dag.

Selv om de to korpsene slo deg samme, ble ikke medlemstallet særlig høyt. Statistikk fra 1966 viser et gjennomsnittlig frammøte på øvelsene på 25 personer og ved spilleoppdrag og konserter var på 27 personer. Besetningen var også noe annerledes enn det korpset har i dag, mer messinginstrumenter og færre treblåsere.

At oppfattning av hva som er "passende" besetning kan det refereres fra et styremøte der temaet var det ikke ukjente fenomenet med liten påmelding til sommertur. En opptelling viste en besetning på bl. a. 2 klarinetter og 5 kornetter. Turen ble avlyst fordi det var for lite kornetter!

I 1956 skiftet Norges Landsforbund av Gutte og Amatørkorps navn til Norges Musikkorps Forbund, og signaliserte dermed av jenter var velkomne i organisasjonen. I amatørkorpsene gikk likestillingen tregere enn i skolekorpsene. Første gang denne saken ble nevnt i protokoller i Oslo Janitsjarkorps er på styremøte 25. april 1968, etter en henvendelse fra ett av medlemmene. Saken ble behandlet på et ekstraordinært årsmøte samme år. Spørsmålet om likestilling mellom kjønnene i OK førte til sterk uenighet, og enkelte medlemmer sluttet sogar i protest. Imidlertid ble det besluttet å la jenter får være med i korpset.

Korpset ble i de fire første årene etter sammenslåingen dirigert av GUKs dirigent Bjørn Solberg. Etter ham fulgte Anton Fredrik Klavenes, Stein Jaksland, Stein Simensen, Alf Blyverket, Magne Fremo, Freddy Bagge, Pål Gløtta, Geir Arne Haugsrud og Runar Jansen.

Den nåværende dirigenten Henriette Wie Flaig overtok høsten 2005.



OJK på reisefot.

OJKs reisevirksomhet har opp igjennom historien stort sett begrenset seg til stevner og private turer innenlands. Dette har sannsynligvis vært en naturlig følge av korpsets og medlemmenes økonomi. Etter som velferdssamfunnet har utvikle seg, har også OJK begynt å reise utenlands. Om enn i beskjeden grad. Fra 1979 har korpset jevnlig arrangert turer: Hamburg i 1979, Newcastle i 1982, Helsinki i 1984 og Stockholm i 1986. Korpset Deltok på Hamarfestivalen 1985 og 1987, slik at det opp gjennom 80- talle dannet seg en tradisjon med en årlig tur for korpset. På 90-tallet har det vært flere turer til Sverige og Danmark, foruten lengre reiser til Helsinki, London, Lübeck og Aberdeen
London 1994

På det administrative plan har det også vært en viss utvikling. Og det holdes i dag omtrent dobbelt så mange styremøter som på midten av 60- tallet. Dette avspeiler at den generelle aktiviteten i dag er høyere.



Medlemmer og rekruttering

Ved 50-års jubileumskonserten i 1969 talte korpset 35 medlemmer. Medlemstallet var noenlunde stabilt rundt 30 medlemmer gjennom hele 70- tallet. Det var noe tilsig fra skolekorpsene rundt, fra Kampen, Gamlebyen, Ekeberg og Lambertseter. Ved 60- års jubileumskonserten i 1979 fikk imidlertid korpset en kraftig tilstrømming fra Manglerud skolekorps. Årsaken var felles dirigent, Stein Jaksland.

Ved jubileumskonserten talte korpset nærmere 50 medlemmer. De fleste sluttet imidlertid etter hvert og rekrutteringen begynte å bli konsentrert rundt bekjentskaper og innflyttere til byen. Denne rekrutterings- strategien har hatt en bedre virkning og korpset har hatt en stigende oppslutning fra rundt 30 medlemmer til rundt 40 i 1989.

Allerede i begynnelsen av 90-årene var dog tiden moden for å se etter nye samarbeidspartnere. Valget ble Bryn Janitsjar, og vi må derfor gå litt tilbake i historien for å fortelle Bryn Janitsjars bakgrunn:



Hovin Ungdomskorps / Bryn Janitsjar

I august 1956 Ble Hovin guttekorps stiftet med 44 gutter fra skolen. Thorvald Børresen, (den gang medlem av OUMK), ledet korpset i halvannet år før Jørgen D. Jensen overtok. Korpset deltok for første gang på landstevet i 1958 i Trondheim, og fikk skryt for å ha nådd meget høyt nivå på kort tid. På slutten av seksti tallet ble det gitt adgang for jenter også i dette korpset, og korpset var oppe i 70 utøvende medlemmer på det meste. Navnet ble endret til Hovin Skoles Musikkorps.

På midten av syttitallet begynte problemene å melde seg. Hovin Skole var blitt omgjort til ungdomsskole og voksengymnas, og rekruterings-grunnlaget var borte. Korpset ble da til Hovin Ungdomskorps, og en svært aktiv vervekampanje skaffet fram mang tidligere medlemmer av skolemusikken som gjerne ville være med. Hovin Ungdomskorps fungerte bra i noen lykkelige år fram til 1981 hvor det ikke lenger var mulig å fremstå som et " ekte" janitsjarorkester. Frafallet av medlemmer var blitt for stort.

Rekruterings-grunnlaget var borte, og det fantes ikke flere tidligere medlemmer som hadde anledning til å bli med. Hele perioden fra 1657/58 til 1981 var Jørgen D. Jensen dirigent for korpset!

I 1981 måtte Hovin-gjengen se seg om etter samarbeidspartnere, og hadde en mindre periode sammen med daværende Vålerenga Ungdomskorps under Knut Gjørstad, men dette sprakk etter ca. ett år. De gjenværende gikk over til å spille til gammeldans på Lions-tilstelninger og liknende, i et års tid før samarbeid ble innledet med Bryn janitsjarkorps.

Bryn Janitsjarkorps ble stiftet 27. august 1975 under en hyttetur på Brønnøya som Bryn Ungdomskorps. Pådriver var Bjarne Hamborg som var dirigent for Bryn Skoles Musikkorps i mange år. Dessverre døde Hamborg så altfor tidlig, og allerede etter tre år måtte et av medlemmene Steinar Martinsen ta over pinnen. Tre å senere overtok Torbjørn Vaag, og navnet ble da endret til Bryn Janitsjarkorps. I 1983 ble samarbeidet med Hovin Ungdomskorps innledet, og sammenslåing ble vedtatt på årsmøtet i 1984. Torbjørn Wikstvedt overtok som dirigent i 1986. Han var dirigent nesten helt fram til Bryn ikke lenger var spilledyktige. Mot slutten ble taktokken svingt av Magne Fremo, som faktisk også hadde dirigert Oslo Janitsjarkorps.



Samarbeid med Bryn Janitsjar

I 1990 var det likevel ikke så enkelt å få kabalen til å gå opp. OJK opplevde at enkelte oppdrag ikke lot seg gjennomføre på grunn av manglende besetning. Et brev blir sendt til andre korps i nærheten om muligheten for samarbeid. Styret i Bryn Janitsjar leser brevet og

på en øvelse om våren kommer det ca. 20 medlemmer fra Bryn Janitsjar ned til Gamlebyen Skole. De har ikke vært i stand til å opptre på egen hånd på lange tider og enkelte øvelser var de nede i 10 frammøtte.

Korpsene finner fort ut at de passer sammen både musikalsk og sosialt. Kjemien stemmer. Til å begynne med var det noe uklart om de skulle fortsette på Gamlebyen eller flytte øvelsene til Bryn Skole. Bryn Janitsjar måtte ut av gymsalen som skulle brukes til idrett. Gamlebyen skole blir nedlagt og OJK måtte ut derfra.



Sammenslåing med Bryn Janitsjar

Korpsene fungerer som et korps, men har hvert sitt styre. 24. mars 1993 blir korpsene endelig slått sammen. Korpset beholder navnet Oslo Janitsjarkorps og bruker uniformene fra Bryn.



Musikkens Scene –Jarlen

Korpset finner ut at gamle Jarlen Kino er ledig. Lokalet måtte bygges om fra kino til konsertlokale. Dugnadsjobben tok ca 2500 timer. Dette skulle vise seg å være en veldig fin måte og bli sammensveiset på . Korpsene får seg et flott lokale og flytter sammen dit. De er nå herre i eget hus og holder alle sine konserter der. Dvs. korpsene leier av Østkanten Folkets Hus, som igjen er eid av LO. Den første konserten ble avholdt søndag 26. januar 1992.

Lokalet blir også leid ut til andre korps og grupper i byen. Enkelte profesjonelle grupper brukte lokalet til øvingssted foran turneer og andre større oppsetninger.

Av de mest kjente kan nevnes A-Ha, Dollie de Lux m. Jonny Logan og Knut Skram (Which Witch), Falsk-Mathisen, Trine Rein og Dance With A Stranger.

Parallelt ble lokalet også brukt som kino for Tamiler og til en del etniske begivenheter.

Norges Musikkorps Forbund / Oslo arrangerte mesterskap der i flere år i samarbeid med OJK. Korpset arrangerte også en egen konsertkonkurranse to år på rad, med noe som den gang var uhørt store pengepremier til vinneren.

Den siste konserten på Musikkens Scene – Jarlen var 26. april 1997. Det ble også holdt en siste fest på stedet etter konserten.

20. mai 1997 hadde korpset sin første øvelse i Kampen Bydelshus, hvor de hadde øvingslokale til 2005. I 2005 "flyttet" korpset videre til øvingslokaler på Kampen skole. Her ble også de første øvelsene med fanejunker Semb avholdt. Høsten 2008 startet en ny epoke for korpset, da de flyttet ut av "gamle trakter" til nye øvingslokaler i Ellingsrud kirke.



Jubileumsåret 1999

I jubileumsåret 1999 bestod korpset av 57 medlemmer inkl. de som hadde permisjon.

Vi hadde på det tidspunktet 3 æresmedlemmer, Arne Jensen, Odd Hegeroll og Odd Jordstein.

Dirigent var Runar Jansen, som overtok etter Geir arne Haugsrud våren 1999.

Nyttårskonserten i 1999 hadde tema The Beatles. Konserten var i kjelleren på Chatau Neuf. Musikalsk kanskje enda bedre enn Elvis (1998) Vi klarer å bemanne også kompgruppa selv. Sangere ble hentet fra Narvik. Salen var full og stemningen høy med nesten fullt lokale; ca 180 tilskuere.

Korpset deltok i Oslo mesterskapet og fikk 87 poeng i 2. divisjon.

Under NM i Trondheim deltok OJK i 3. div. og oppnådde 86 poeng og kom på 8. plass. Korpset er dermed kvalifisert for NM også i år 2000.


Jubileumsturen 1999 gikk til Aberdeen hvor vi spilte 2 konserter. Den ene samen med Hof Hornmusikk fra Norge. Vertskorpset var Bon Accord Silver Band som er et av Skottland beste Brass Band. Den andre konserten var utenfor et av Skottlands mange gamle slott. Tilhørerne var turister og en liten gruppe fra Bon Accord Silver Band, som hadde reist ens ærend for å høre oss spille en gang til.

Høsten 99 spilte OJK på Dragebåtfestivalen på Aker Brygge.

Temaet på jubileumskonserten var filmmusikk fra 1919 til 1999. Korpset spilte bl.a. musikk fra Chaplin, Marilyn Monroe, James Bond og Star Wars..

Framtiden

Vi runder 80 år med høy aktivitet og regner med å holde tempoet også inn i det neste årtusen. Oslo Janitsjarkorps har et veldig godt miljø og holder et bra musikalsk nivå.

For at historien om Oslo Janitsjarkorps ikke skal glemmes, har vi bestemt oss for å holde i gang en gruppe som oppdaterer historien. Arbeidet blir lagt ut på hjemmesiden til OJK som har adresse :http://www.oslojanitsjar.no/Hovedsider/Historikk.htm



Historie- gruppen: Per Clasèn, Freddy Thorsen og Steinar Vik høsten 1999.

Kilde- henvisning.

"Opptakten nr. 3" OUMK`s avis 1942-59

Styreprotokoll 1964-68 Oslo Janitsjarkorps

Styreprotokoll 1977-79 Oslo Janitjsarkorps

"50 år. Oslo Krets av NMF" Oslo 1973

"Med Oslo Krets av N.M.F. 1923-1983

"Musikk, lærdom av N.M.F. 1923-1983, Oslo 1983

"Musikk, lærdom og moro for tusener. NMF 60 år", Bergen 1980

Noe fra Blå`s Idè 1989-1999.